Parlamentet i Sarajevo var blant de mange offentlige bygninger som ble bombet under krigen på begynnelsen av 90-tallet. Selve salen fikk omfattende brannskader og har ikke vært i bruk siden. De utvendige skadene på parlamentet er fortsatt svært synlige. Den demokratiske prosessen mellom de tre folkegruppene i landet er imidlertid i god gjenge. Som et eksempel på dette kan nevnes at samme dag som parlamentssalen ble åpnet, vedtok statsparlamentet en ny forsvarslov som innebærer at Bosnia-Hercegovina vil ha ett felles forsvarsdepartement og en felles kommandostruktur over de væpnede styrkene i landet.
Det norske utenriksdepartementet har de siste årene bevilget til sammen 7,5 millioner kroner for å gjenoppbygge og samtidig modernisere flere funksjoner ved parlamentet i Bosnia-Hercegovina. Gjenoppbyggingen av parlamentssalen er det største enkelttiltaket. Den norske ambassade i Sarajevo har vært en sentral partner under hele prosessen lokalt. Arbeidene i selve salen har pågått i hele 2005.
"Bombingen av parlamentet i Sarajevo var en fryktelig, og samtidig en meget bevisst politisk handling under krigen", understreket Jørgen Kosmo. "Når alle tre folkegrupper nå skal innvie sin nye, felles parlamentssal, er symbolverdien desto større. Slik jeg ser det, ti år etter Dayton-avtalen, er dette virkelig det endelige politiske punktum for krigen."
I talen som Kosmo holdt under gjenåpningen den 30. september, understreket han bl.a. at "den politiske, økonomiske og sosiale freden i dette landet – med andre ord landets fremtid – er avhengig av at parlamentet fungerer som det skal: som en åpen, folkevalgt forsamling, der politisk makt fordeles ved demokratiske valg og utøves i åpenhet, etter klare spilleregler. Denne salen tilhører hele folket i Bosnia og Hercegovina, uansett hvilken side man stod på under krigen."
Rundt 500 personer var tilstede ved gjenåpningen av salen, deriblant parlamentarikere fra stats- og entitetsparlamentene, representanter fra ulike statsinstitusjoner og det diplomatiske korps.
Etter taler holdt av parlamentspresidentene Jukic og Spiric og stortingspresident Kosmo, spilte en teatergruppe fra BiH et utdrag fra Askeladden. Deretter var det konsert av symfoniorkesteret i BiH med bl.a. stykker av Edvard Grieg. Sopran Tone Elisabeth Braaten sang.