Utenriksdepartementets generelle tips og råd til reisende
Det inngår i en utenriksstasjons oppgaver å hjelpe nødstilte nordmenn i utlandet. Det avhenger av omstendighetene i hvert enkelt tilfelle når og i hvilken form eventuell bistand fra stasjonene skal ytes. Disse sidene vil gi deg en oversikt over hvilke forholdsregler du bør ta ved reise i utlandet, og hvilken bistand du kan forvente å få fra utenriksstasjonene.
Sjekkliste:
Før reisen starter er det nyttig å kontrollere at du har:
• Gyldig pass
• Billetter inkl. returbillett
• Reiseforsikring som dekker:
• Syketransport til Norge
• Utgifter til legebehandling
• Hjemsendelse i tilfelle alvorlig sykdom eller dødsfall
Penger:
• Bruk reisesjekker og oppbevar numrene separat
• Tilstrekkelige midler til å dekke reisen, også til å dekke eventuelle krisesituasjoner
• Gyldig kredittkort
• Midler på bankkonto i Norge for eventuelle ekstraordinære utgifter
Gyldig førerkort:
• Norsk førerkort er godkjent i EØS-land
• Sjekk med NAF/KNA for øvrige land
Visum for reisemål hvor dette er påkravet
• Kontakt ditt reisebyrå eller vedkommende lands ambassade
Vaksiner for reisemål hvor dette er påkravet
• Kontakt din lege eller ditt lokale helsesenter
Blankett E111 for reiser i EØS-land
• Attest som viser at du er medlem i norsk folketrygd og bekrefter din rett til å få sykehjelp ved øyeblikkelig behov
Under reisen bør du ta enkelte forholdsregler:
• Pass, billetter og penger det ikke er umiddelbart bruk for bør oppbevares i hotellets safe eller på et annet trygt sted og en kopi av passet bør bæres med som legitimasjon
• Hold familie og venner hjemme orientert om hvor du er og hvor du har tenkt deg
• Unngå enhver befatning med narkotiske stoffer; de fleste land har strenge straffer for slike forhold, enkelte steder opp til dødsstraff
• Vær varsom etter mørkets frembrudd, unngå kriminelt belastede områder og vis aktsomhet
• Vær forsiktig med alkohol
• Ta aldri med pakker eller bagasje for andre personer gjennom tollen
Hvem kan be om bistand?
Alle norske statsborgere kan be om bistand, men også flyktninger eller statsløse personer bosatt i Norge kan påregne hjelp under midlertidig opphold i utlandet.
Personer som flytter til utlandet for å bosette seg der eller for å oppholde seg der i minst 6 måneder, skal før utreisen melde fra til folkeregisteret i bosteds- eller oppholdskommunen. Melding om flytting skal skrives på egen blankett, "Melding til folkeregisteret om flytting". Blanketten ligger på internett på adressen
www.skatteetaten.no
Norske borgere som bosetter seg i utlandet eller oppholder seg der i lengre tid, bør melde fra til nærmeste utenriksstasjon. Da vil norske myndigheter lettere kunne ta kontakt i en eventuell krisesituasjon som for eksempel krever evakuering.
Schengen
F.o.m. 25. mars 2001 vil norske borgere ikke lenger være underlagt passplikt ved grensepasseringer innen Schengen området (Belgia, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Hellas, Island, Italia, Latvia, Litauen, Luxembourg, Malta, Monaco, Nederland, Norge, Polen, Portugal, Slovakia, Slovenia, Spania, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn og Østerrike.). Ved passering Schengen ytter grense, dvs. mellom Schengen land og andre land (f.eks. til Storbritannia og Irland) er det fortsatt nødvendig å fremvise pass.
Det gjøres imidlertid oppmerksom på at det innen flere Schengen land er legitimasjonsplikt med angivelse av nasjonalitet. Blant norske identifikasjonspapirer er det kun pass som tilfredsstiller dette krav. Det anbefales derfor alltid å ha med gyldig pass også på reiser innenfor Schengen området.
Reisende mellom land i Schengen området, som har med visse sovemidler, beroligende eller sterke smertestillende legemidler, bør ha med attest som viser at legemidlene er til personlig bruk. Attesten omfatter narkotikaklassifiserte legemidler og fås ved henvendelse til apotek der legemiddelet kjøpes.
Norges utenriksstasjoner
Norge har ca. 100 fagstasjoner og ca. 400 honorære konsulater. Fagstasjonene er bemannet med personale utsendt fra Norge. Honorære konsulater er normalt bemannet med privatpersoner fra vedkommende land, som uten lønnsgodtgjørelse ivaretar norske interesser på stedet.
På steder hvor Norge ikke har utenriksstasjon, kan andre nordiske utenriksstasjoner gi bistand.
Selv om alle norske utenriksstasjoner kan gi assistanse til norske reisende i utlandet, kan en imidlertid ikke forvente samme bistand fra et honorært konsulat som fra en fagstasjon med utsendt norsk personale. Utenriksstasjonenes åpningstid kan variere noe fra sted til sted. Normal kontortid er vanligvis fra klokken 0900-1600, men det kan være nyttig å ringe på forhånd. Husk tidsforskjellen mellom Norge og utlandet.
Hva kan utenriksstasjonene bistå med?
En av utenriksstasjonenes oppgaver er å yte nordmenn råd og hjelp når det er behov for dette i utlandet:
• Utstedelse av pass og forlengelse av passets gyldighet
• Kontakte familie og venner for å be dem om å bistå deg med penger og billetter
• Gi råd for overføring av penger fra Norge
• Gi råd og veiledning om legetjenester, sykehus o.l.
• Bistå med å skaffe juridisk bistand
• I helt spesielle tilfeller utstede nødlidenhetslån for hjemreise
• Bistå pårørende ved dødsfall i utlandet
• Ved arrestasjon/fengsling i utlandet kan utenriksstasjonene formidle kontakt ved besøk i fengselet
Utenrikstjenesten kan imidlertid ikke bistå med:
• Innblanding i rettergang
• Betale privat engasjert forsvarer
• Skaffe husvære, arbeid eller arbeidstillatelse
• Betale regninger for hotell, lege, juridisk bistand eller andre utgifter
• Overføring/utbetaling av sosialstønad
• Oversette attester o.l. fra norsk
• Assistere i kjøpsrettslige saker
• Dekke sykehusutgifter
Sykdom og ulykker
Blir en reisende under midlertidig opphold i utlandet rammet av sykdom eller ulykke, kan det bli behov for å anmode om bistand fra en nærliggende utenriksstasjon.
Før en utenriksstasjon kontaktes i slike saker, bør imidlertid den det gjelder først å ha søkt bistand hos forsikringsselskap eller turoperatør. Norske myndigheter dekker ikke utgifter under sykehusopphold i utlandet. Det er sterkt å anbefale at alle reisende i utlandet tegner egen reise- og sykeforsikring før utreise. Dette gjelder også for reiser til EØS-land, bl.a. fordi slik forsikring også dekker syketransport hjem. For informasjon om helserådgivning m.m. se folkehelseinstituttet og World Health Organization (WHO).
Opphold i EØS-land og Sveits
Under midlertidig opphold i EØS-land og Sveits dekkes utgifter til medisinsk behandling ved øyeblikkelig hjelp på lik linje med landets egne borgere. Det kreves attest som viser medlemskap i Folketrygden. Attesten, blankett E111, utstedes på hjemstedets trygdekontor, som også gir nærmere opplysninger bl.a. om bosetting over lengre tid hvor andre regler gjelder.
Opphold i land utenfor EØS-området
I land som ikke omfattes av EØS-avtalen har utenriksstasjonene ikke anledning til å gi økonomisk garanti uten at pasienten selv, pårørende eller andre på forhånd har innbetalt tilstrekkelige midler til Utenriksdepartementets konto. Det samme gjelder for eventuell syketransport til Norge.
Dødsfall
Ved dødsfall i utlandet vil utenriksstasjonene bistå med informasjon til pårørende og hjemsendelse av kiste eller urne. Det vil kunne påløpe betydelige utgifter i forbindelse med hjemsendelse av avdøde.
Erstatningskrav
I forbindelse med ulykker i utlandet kan det bli aktuelt å fremme erstatningskrav. I slike situasjoner vil utenriksstasjonene kunne bistå med å skaffe juridisk bistand. Hvis språklige eller andre hensyn tilsier det, kan stasjonen også fungere som bindeledd mellom partene. Utenriksstasjonene har ikke anledning til å dekke utgifter til advokat.
Tap av pass, penger og billett
Tap av pass
Slike tap må straks meldes til stedets politimyndighet. Alle fagstasjoner og noen honorære konsulater vil normalt kunne utstede nytt pass. Gebyret er det samme som i Norge. Utenriksstasjonene kan bare utstede pass til personer som kan dokumentere sitt norske statsborgerskap.
Tap av billetter
Ved tap av billetter og reisedokumenter bør den det gjelder selv i første omgang ta saken opp med berørte reisebyråer, flyselskap osv. Utenriksstasjonene vil imidlertid hjelpe til hvis språklige eller andre årsaker tilsier det.
Tap av penger
Når det gjelder tap av penger kan vedkommende ofte selv best ordne saken ved å overføre egne midler fra Norge via post eller bank. Er egne midler ikke tilgjengelige, må penger søkes skaffet til veie via pårørende, arbeidsgiver eller andre. Utenriksstasjonene kan eventuelt hjelpe til med å etablere de nødvendige kontakter. Skaper overføring via bank uforholdsmessige store problemer, kan beløpet formidles via Utenriksdepartementet. Ved slike over føringer er det fastsatt et gebyr på 10 prosent, minimum NOK 200,-.
Nød lidenhetslån
Først når alle andre muligheter er forsøkt, vil nød lidenhetslån kunne komme på tale, og da normalt bare til hjemreise ved første anledning. Det er ikke adgang til å gi nød lidenhetslån for å finansiere fortsatt ferie eller annet opphold i utlandet. Lån kan ytes bare når vedkommende er fast bosatt i Norge og har løpende inntekt der. Nød lidenhetslån som ikke tilbakebetales ved hjemkomst, innkreves av skattemyndighetene ved trekk i lønn, pensjon eller trygd.
Arrestasjon
Blir norske statsborgere i utlandet arrestert, vil en representant fra den norske utenriksstasjonen på stedet normalt foreta besøk i fengselet for å ivareta vedkommendes interesser. Det gjelder først og fremst å sikre at den anholdte får kompetent juridisk bistand.
I de fleste land vil det offentlige beskikke og bekoste forsvarer. En utenriksstasjon kan bistå med å skaffe privat advokat. Privat engasjert forsvarer må imidlertid betales av vedkommende selv.
Utenriksstasjonene kan informere pårørende i Norge, formidle kontakt ved besøk i fengselet, samt bistå med praktiske gjøremål som den arresterte selv måtte være avskåret fra å ta seg av. Utenriksstasjonene vil også kunne fremme anmodninger til landets myndigheter dersom forholdene skulle tilsi det.
Det er imidlertid stedets lover og regler som kommer til anvendelse i slike saker. Dette - sammen med folkerettens bestemmelser - begrenser de virkemidler utenrikstjenesten og norske myndigheter for øvrig har til rådighet.
Bistand på andre områder
Erfaringsmessig viser det seg å være størst behov for utenriksstasjonenes bistand i de situasjoner som er omtalt foran. Behov for hjelp kan imidlertid også melde seg på mange andre områder. Det kan f.eks. gjelde ved større ulykker, naturkatastrofer, opptøyer og krigstilstander, eller ved at norske borgere forsvinner i utlandet. I slike tilfeller bør en ta kontakt med nærmeste utenriksstasjon.
Du vil også kunne få nyttige opplysninger ved å kontakte:
Trygdekontoret
Reisebyråer
Turoperatører
Forsikringsselskaper
Kredittkortselskaper
Bilorganisasjoner
Bosnia-Hercegovinas ambassade i Oslo
Internett: www.odin.dep.no